Berit T. Skiftun var spend på reaksjonane då ho delte ut «Og i mellom er der dører», skriven av broren Terje Bjørnø Torgersen, til dei kvalitetsbevisste damene i lesesirkelen. Alle fekk boka til odel og eige! Boka var utgiven på eige forlag, og forfattaren oppgir tidligare å ha «gitt ut to glass og en flaske australsk hvitvin gjennom et kjøkkenvindu på Storhaug».
«Og i mellom er der dører…», med undertittel «…som skal åpnes underveis…. men ikke alle nøkler er under matten» starter med å introdusere engelsk Robert og norske Elisabeth, begge i ferd med å bryte opp fra sine ordnede liv og starte på en lang, underlig reise. En reise som involverer både kropp og sjel, der kontinenter, hav, tidsepoker og sinnsstemninger blir tilbakelagt med både sjumilssteg og museskritt.
Robert, som var «redd for å leve mens andre så på», grunnlegger det utopiske samfunnet Esperanza ved havet nær Torquay. Elisabeth starter søken etter «landet langt borte» og rømmer fra jobben i banken der hun aldri har passet inn. Hun har følt seg «som en hestehov som hadde forvillet seg inn på en firefelts motorvei».
Elisabeths reise bringer henne med ferje til verdens ende, som viser deg å være Tøtlandsvik, skotende over Nordsjøen, til Sjenkestuen i Stavanger og nesten til den amerikanske borgerkrigen.
Boka er full av referanser til musikk, historiske hendelser, superlokale steder og personer. Faste uttrykk blir vridd på og får helt nye og pussige betydninger, og finurlige setninger får leseren til både å trekke på smilebåndet og klø seg i hodet.
Under all surrealismen og galskapen ligger et dypere og alvorlig budskap; det moderne mennesket har skapt et samfunn der karriere, status og makt er viktigere enn medmennesker, andre medskapninger og vår felles klode. Menneskene i boka drømmer om å finne døra fra dette samfunnet inn i et mer menneskelig samfunn:» Robert hadde lyst til å bli indianer. De var nok ikke Moder Jords beste barn indianerne heller, men de var i alle fall klar over at de var Moder Jords barn».
Selv om flere av medlemmene i lesesirkelen hadde strevd med å lese boka ferdig, var den gjengse mening at boka var morsom og tankevekkende å lese. De fleste hadde lest korte deler av boka om gangen, som så måtte fordøyes en stund. Det var enighet om at det var umulig å gi boka terningkast! Takk til Berit som delte boka med oss.
Neste bok lesesirkelen kaster seg over er «1001 natt» av Vetle Lid Larsen.
Oppdater deg på Jøsneset
Bli abonnent, og få oppdateringar frå Jøsneset tilsendt på e-post.